Transaksjonskostnader i en oppmerksomhetsøkonomi

Cover of "Kindle Wireless Reading Device,...

Cover via Amazon

Hehe, litt svett overskrift her. Men nå når jeg sitter på skolebenken igjen er det så moro å bruke de nye ordene jeg har lært 🙂

I høst har jeg altså blitt student igjen. I begynnelsen av september begynte jeg å studere samfunnsendring og teknologiutvikling på NTNU, organisert som MOOC. Jeg kan jo litt om dette med data fra før, men man blir aldri utlært. Og denne uka tok vi for første gang et skritt ut i terreng som var ukjent for meg. Jeg har lært om transaksjonskostnader i en digital økonomi. Dvs helt ukjent var det ikke, for denne virkeligheten har vi så tett på livet nå, at en gjennomgang av teorien stadig byr på aha-opplevelser knyttet til eget liv som konsument!

Kort fortalt er transaksjonskostnader alle kostnader knyttet til kjøp av en vare, unntatt selve prisen på varen. Før kjøpet skjer kan man ha kostnader knyttet til søk, informasjonsinnhenting, forhandling samt selve beslutningen om å kjøpe. Etter kjøpet kan man ha evalueringskostnader og evt. tvangskostnader, dersom varen ikke holdt mål eller det oppsto komplikasjoner med selve transaksjonen. Noe av det mest interessante er naturligvis hvordan disse kostnadene er forskjellige i en digital økonomi i forhold til i en tradisjonell fysisk økonomi.

Og man finner vesentlige forskjeller innen alle seks typer av transaksjonskostnader. Stort sett dreier det seg om at digitale hjelpemidler gjør prosessen raskere og billigere for begge parter. På noen områder har f.eks. søkefasen nesten blitt eliminert ved at det er produktene som «søker etter» meg. Da tenker jeg spesielt på mediekonsum, hvor f.eks. Amazon og Netflix gir meg gode anbefalinger basert på hva jeg har kjøpt og rangert på deres sider tidligere. Av og til lurer jeg imidlertid på om ikke søke- og informasjonskostnadene har blitt litt for lave. Jeg har gjort mange spontane kjøp basert på disse anbefalingene (og enda flere nedlastinger av gratis utdrag fra bøker), og har ikke alltid tid til å lese det jeg har kjøpt.

Men det er ikke bare Amazons automatiske anbefalinger som har trollbundet meg. Jeg har nok latt meg styre mer av en mer manuell prosess. Etter at jeg begynte å lese mye på min Amazon Kindle har jeg nemlig umerkelig gått over til å lese langt mer sakprosa enn skjønnlitteratur. Det er ikke nødvendigvis noe galt i det, men jeg tror årsaken er at jeg når jeg leser ei bok, blir nysgjerrig på minst 3-4 andre titler som nevnes i boka jeg leser. Og når disse titlene er hyperlenket fra boka jeg leser, ender jeg gjerne opp med å kjøpe og lese et par av disse også. Disse spontane bokkjøpene er både «blessing and curse», for de gir meg god lesing, samtidig som de styrer meg vekk fra skjønnlitteraturen, som jo ikke henviser til annen skjønnlitteratur på samme måte.

Dermed blir det veldig tydelig for meg at nå når transaksjonskostnadene har blitt så kraftig redusert på mange områder, er det største knapphetsgodet min egen tid og oppmerksomhet, et forhold som vi også har lest innsiktsfulle artikler om i Modul 3 av dette kurset. Så vidt jeg kan skjønne fanges ikke dette forholdet opp av modellen med de seks typene av transaksjonskostnader, all den tid jeg er fornøyd med anbefalingene jeg får. Det er først når jeg løfter blikket og evaluerer mitt eget konsum av litteratur, at det stikker litt i meg over å bruke så lite tid på skjønnlitteratur, som jo gir meg så mye glede når jeg først tar meg tid til den.

Hvis det finnes en web2.0 quickfix på dette problemet, så kom med den!

Advertisements