2016 – et spillår

Etter flere magre år er det endelig ting som tyder på at gamermagnus skal våkne til live igjen i 2016. Veit ikke helt hvorfor, men de siste ukene har jeg tenkt mye på spill, og til og med spilt en del. Noe av grunnen er kanskje at jeg har gjenoppdaget podcast som medium etter å ha nytt stillheten en stund. En av podcastene jeg har begynt å høre på er den informative og passe nerdete Double Jump, som forer spillfoten ganske bra. I tillegg fikk jeg nylig en redeemkode til tre måneder med Playstation plus. Uansett, nå mens året enda er ungt tenkte jeg å oppmuntre disse gode tendensene hos meg selv ved å føre ei spilldagbok gjennom året. Her kommer det altså ingen dype analyser, kun ei kommentert liste over hva jeg spiller litt og hva jeg spiller mer.

Noe av spillinga jeg driver med nå, har jeg selvfølgelig med meg fra før jul. I november greide jeg ikke å holde meg lenger, og begynte på  en ny gjennomspilling av GTA5. Den kommer nok til å fortsette i bedagelig tempo utover våren også. Gjennom PS+ har jeg testa litt Grim Fandango, en 20 år gammel, temmelig absurd film noir-parodi som har blitt remastret. Morsomt så langt, og kult av dem å vise forskjellen på den gamle og nye versjonen: med et klikk på R3 skifter du mellom original og ny oppløsning. Gøy å se forskjellen fra 1998.

Ellers har jeg brukt noen timer på indie-vinneren fra i fjor: Her Story. Smart spill, både i innhold og mekanikk. Hadde det ikke vært distribuert via Steam, er jeg ikke sikker på om det hadde passert som et spill i det hele tatt. Anbefales!

lara-craft-go-teaser-002

Jeg har også hatt en sjeldent god casual/mobil-opplevelse. Med Lara Croft GO har jeg runda mitt første TombRaider-spill ever. Starta litt for enkelt kanskje, men det er vel nødvendig i den sårbare casual-puslesjangeren. Etterhvert byr noen av bretta på akkurat passe hjernetrim for en busstur. Et annet spill jeg begynte på i høst (som jeg spilte litt med elever for 2-3 års sida) byr ikke på hjernetrim i det hele tatt. Bakery story er en av disse teite real time simuleringene som er fullt av in-app kjøp og uten strategiske utfordringer. Uansett, jeg spiller det nå, og har spesialisert meg på å grinde pumpkin pie.  Moro for ungane.

Ellers har jeg det veldig moro på nett, med å spille Minecraft med nevøen min i Oslo, og Diplomacy med tidligere historielærerkolleger, mens jeg fantaserer om hvilket litt større spillprosjekt jeg skal i gang med. Jeg har fire hotte kandidater: To gamle spill å ta opp igjen på alvor, og to kommende spill som ser lovende ut:

  • Dynasty warriors 8 (jeg har eid spillet en stund, men kom aldri skikkelig i gjang med det. Tenker å spille parallelt med at jeg leser Three kingdoms)
  • Bloodborne (jeg stanga hue i veggen lenge, men kom vel egentlig over kneika like før jeg slutta tidlig i høst en gang. Fristende å fortsette, men også pain in the ass, siden jeg er ganske ute av det igjen, noe som betyr å dø 500 ganger til før grepet igjen fester seg)
  • Kingdom Come: Deliverance (ikke ute ennå, men ser ut til å bli veldig bra. Middelalderspill uten magi. «Dungeons, no dragons»)
  • Stellaris (Paradox’ nye romspill. Kanskje 2016 er året hvor Magnus skal ta skrittet til intergalaktisk grand strategy? Vi får se..)

Jap, det er spillmagnus i januar.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s