Magnus MOOCologi

Den siste måneden har jeg sittet i Trondheim og jobbet med MOOC. Samtidig har jeg vært student i et par mooc’er selv. Jeg tror det er lurt for meg å ha student-perspektivet med meg mens jeg jobber med Smart læring. I tillegg digger jeg det fantastiske utbudet av kurs som er tilgjengelig til enhver tid, og klarer ikke å la være å melde meg på nye spennende ting. Jeg er en pasjonert moocer. 

smart læring

Her er kurset vårt for lærere og andre som er interesserte i skole og læring. Bli med. Det blir veldig bra!

Mens jeg har jobbet med vårt eget kurs har jeg lest om ulike kategorier av mooc’er. Stephen Downes delte dem i to grupper: C-MOOC og X-MOOC. Hovedforskjellen er at den ene kun kommuniserer én vei mens deltakerne er mer eller mindre rene konsumenter av kursinnholdet, mens den andre baserer seg på aktiv deltakelse fra alle, av og til i en grad som gjør det vanskelig å forutsi hvor kurset egentlig skal ende. Det aner meg at konstruktivistisk orienterte pedagoger som meg selv skal elske den ene og være skeptisk til den andre. Vel, i så fall elsker jeg feil mooc. Eller… jeg elsker begge. Eller egentlig blir hele inndelingen ganske irrelevant, da MOOC som massefenomen nesten bare er av typen X-MOOC. Ut fra min erfaring med mooc så langt, ser jeg en annen inndeling som mye mer relevant: Pasjonsmooc og nyttigmooc. Eller kanskje vil-mooc og skal-mooc. 

Min inndeling tar altså utgangpunkt i hva som er motivasjonen fra studentens side. For meg som nettopp har begynt å jobbe med mooc, kan man jo si at det er nyttig at jeg følger et kurs selv. Likevel, mooc’ene jeg er med på har jeg valgt ut fra interesse, og jeg elsker dem! Begge er motivert av min interesse for historie, litteratur og dataspill. Den ene handler om den franske revolusjon, og er for meg et vorspiel til Assassins Creed Unity, som kommer senere i høst. Klikk på lenka, så skjønner du hvorfor Magnus må lære seg mer om revolusjonen. Den andre mooc’en følger jeg enda mer intenst. Professor Jay Clayton på Vanderbilt University har fulgt sin pasjon og laget et kurs om Ringenes Herre, hvor vi lærer både litteraturteori og om ulike mediers egenart ved å sammenlikne boka, filmen og spillet. Den er forresten kanskje litt C-MOOCisk, da vi i tillegg til å følge forelesninger og sånt, også møtes in-game i Lord of the Rings Online en gang i uka for å gjøre et oppdrag eller utforske et sted i Middle Earth. Og i prosessen lurer han meg og noen tusen andre gamere til å lese gamle romantiske dikt av Keats og Spencer m.fl., for å sammenlike dem med det romantiske questet vi alle elsker. Begge disse mooc’ene er typiske eksempler på det jeg kaller pasjonsmooc eller vil-mooc.

Sosial interaksjon med mine medstudenter i onlinespillet Ringenes herre, i den smått surrealistiske aktiviteten "Chicken run". Jeg er kyllingen i front.

Sosial interaksjon med mine medstudenter i onlinespillet Ringenes herre, i den smått surrealistiske aktiviteten «Chicken run». Jeg er kyllingen i front.

Den andre kategorien er nyttige mooc-kurs eller skal-mooc. Dette er kurs man bestemmer seg for å ta fordi de er nyttige, gir en form for ytre avkastning i form av studiepoeng. e.l. I Norge har vi en rekke sånne kurs som er nyoppstartende eller i kjømda. UiO hjelper f.eks. ex.phil.-studenter å bestå ved å lage mooc’en Flexphil. I Stavanger tilbyr de kurset Legemiddelregning som hjelp til sykepleierstudenter. Begge er laget i håp om å senke den høye strykprosenten på disse universitetseksamnene. Jeg liker det. Det er mål og mening ved disse satsingene, men den jevne ex.phil/sykepleierstudent som står i fare for å stryke, går naturligvis ikke til mooc’en for å kose seg. Dette er altså nyttige moocer eller skal-moocer.

Hvor er så kurset jeg er med på å lage? 

Jeg tok forløperen til Smart læring-mooc’en i fjor. Ingen tvang meg og ingen betalte meg. For meg var det altså en vil-mooc. I år er den forbedret og bør være enda mer inspirerende for de som syns de digitale mulighetene er spennende. For dem blir dette også en vil-mooc. Og tar jeg ikke feil er det mange av dem blant de som har meldt seg på så langt, så jeg håper og tror på en nesten «c-moocsk» stemning i diskusjonsforaene. Men paradokset er at de vi aller helst vil nå med kurset, er de som antakelig synes dette er vanskelig og som kvier seg for å bli med; De som skjønner at dette hadde vært nyttig, men som egentlig ikke vil i det hele tatt. (For dem kan et nettkurs i digital kompetanse kanskje også betegnes som en pasjonsmooc, men da pasjon i betydningen lidelse, ikke lidenskap).

Til dere vil jeg si: Hopp i det! Data er gøy og Smart læring er uforpliktende moro. Er det for kjedelig, for vanskelig eller for arbeidskrevende en uke, så ta lett på den og se fram til neste. Vi har et nytt ferdighetsmål hver uke, og jeg er overbevist om at alle vil oppleve noe som er mind-blowing! Sett deg som mål at minst én ting av alt du lærer skal føre til en endring i din praksis, enten i din egen arbeidsflyt eller i undervisningspraksisen din i klasserommet. Elevene dine vil elske deg for det, og du vil bli ganske fornøyd med deg selv også. Dermed kan Smart læring-mooc’en starte som en skal-mooc og ende i triumf som en vil-mooc!

 

Advertisements

One thought on “Magnus MOOCologi

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s