Menneske og maktene – the game

Jeg har blitt utfordret. For noen dager siden skrev min nye kollega Bodil Hernesvold “Kva er dette med spel i skulen, eigentleg?” i bloggen sin. Så erklærte hun at hun har ballskrekk, og kastet ballen til meg. Og her tar jeg den ned og dribler det jeg er kar om.

Emnet jeg har blitt utfordret på er stort og mangfoldig. Spill er så mye forskjellig. Hva spill kan være i skolen er dessuten tett knyttet opp mot et annet stort spørsmål: hva læring, kunnskap og kompetanse egentlig er. Det skal vi få mange anledninger til å diskutere i framtiden, Bodil. Her prøver jeg å holde meg strengere til akkurat hva spill er og kan være, i og utenfor skolen.

Spill vs spillmekanismer

Romaskin-historien er morsom, og en god anledning til å gjøre en viktig distinksjon. Spill er ikke gamification. Hvis noen setter seg ned på romaskinen fordi de vil spille fiskespillet, spiller de. Hvis de ror for å få en treningsøkt, og velger seg fiskene for å gjøre roturen litt morsommere, trener de med et element av gamification. (For de fleste mosjonister er også den vanlige stoppeklokke-funksjonen på romaskinen et gamilication-element. Det man ønsker er bare en treningsøkt, men mange blir motivert av å forbedre tiden sin.) Hvordan gamification påvirker trening er antakelig et eget fagfelt. I romaskin-eksempelet bidrar ikke fiskene bare til at du (forhåpentligvis) ror lengre eller oftere enn uten. De gjør også at du ror anderledes, med variert intensitet, da fisken din av og til må svømme høyere i vannet (og da må du ro fortere), og av og til må ned i dypet (da må du ro langsommere). Så får treningsekspertene mene noe om hvorvidt dette er en ønsket effekt. Mye gamification har sideeffekter som ikke er tilsiktede og kan redusere effekten av aktiviteten. Men du forteller jo at du ble svett av fiskespillet. Så der har du kanskje svaret på om det virket. 🙂

Men det viktigste poenget mitt her var altså at det er forskjell på spill og gamification. Et interessant spørsmål for skolefolk som oss, er hvor læringsspillene sorterer. Er de spill, eller er de gamifiserte læringsopplegg? Som gamer heller jeg til et radikalt standpunkt her: Spill som ikke har spillopplevelsen som mål i seg selv, er ikke spill. På samme måte mener jeg at verdens kjedeligste litterære sjanger, læreboka, ikke er litteratur. Ikke dermed sagt at de ikke har en funksjon. Men deres funksjon er som verktøy for å oppnå noe annet. Så finnes det heldigvis både spill og lærebøker som er så godt tenkt eller elegant i sin utførelse, at de gjør denne definisjonen vanskelig.

Dragonbox – et læringsspill som ikke er kjedelig

Jeg er absolutt ingen motstander av læringsspill eller gamification. Mye av forskningen som er gjort på spill og læring handler mer om å forstå læringsmekanismene i spill, enn å ta i bruk spillene i seg selv i læringssammenheng (se f.eks. James Paul Gees forskning), og det er spennende! Men når jeg liker å jobbe med spill i skolen, er det det kunstneriske produktet jeg er mest opptatt av. Og jeg er like opptatt av at elever skal reflektere over spillene, som at spillene skal lære dem noe annet.

Så hvorfor spill i skolen? Tja, hvorfor Olav Duun i skolen?

For meg er det mye mer nærliggende å tenke på spill som litteratur enn som verktøy for læring. Når jeg bruker spill i undervisning, er det naturligvis med en målsetning om at det skal hjelpe eleven til en bedre forståelse av emnet spillet tar opp. Men det er minst like viktig at de skal få en økt forståelse for hva spill er og hvordan spillet kan forstås. Hvis denne påstanden virker rar, så prøv å lese de to siste setningene en gang til, men bytt ut ordet «spill» med ordet «skjønnlitteratur», så skjønner du hva jeg mener. Spill er ikke et verktøy for læring av noe annet, men skal, som skjønnlitteraturen, inngå i en kompleks fortolkning av samfunn og kultur.

The Novelist handler om en forfatter med skrivesperre. Spillet tematiserer forholdet mellom spill og litteratur på en interessant måte.

Dermed blir det vel også en forutsetning at de som bruker spill i undervisning selv må ha opplevd spillenes egenverdi og utviklet en forståelse for dem uavhengig av den rent instrumentelle. En trist konklusjon kanskje, for alle som ikke har noe forhold til spill i dag. Trøsten er i så fall at man kan rette på sin begredelige situasjon. Her er fire enkle utfordringer til den som vil gjøre noe med sin spill-inkompetanse. Forslagene er rangert etter hvor mye tid man må investere, og det skinner vel gjennom at de kommer fra en filolog:

  1. Har du en iPhone, 7 kroner og noen minutter å spandere, så kjøp Passage fra iTunes. Det er et kort spill om livet. En gjennomspilling tar 5 minutter. Spillet er som en novelle, og som med en novelle sniker forståelsen seg på hvis det spilles 3-4 ganger. Og skjønner du ikke bæret kan du alltids google det.
  2. Har du en time ledig onsdag kveld denne uka, så følg hangouten til Mathias, Tobias og Alexander. Mathias er dansk og jobber med mange ulike prosjekter knyttet til spill og læring. Tobias og Alexander er lærere på Nordahl Grieg vgs i Bergen, og cutting edge når det gjelder å ta i bruk kommersielle spill i skolen. Den kommende episoden skal spesielt handle om Alexanders arbeid med strategispillet Civilization i skolen. (Og leser du dette for sent til å følge hangouten live, kan du likevel klikke på lenka og se den i ettertid).
  3. Har du seks-syv timer i uka i syv uker fra midt i juli, så bli med meg på en MOOC om boka, filmen og spillet Ringenes Herre. Vi møter hverandre og vår professor in-game i Lord of the Rings Online (LOTRO), og jeg er spent på om skillene mellom bok, film og spill blir tydeligere eller om de blir visket ut gjennom kurset.
  4. I tillegg vil jeg snart invitere lærere til å joine meg i Minecraft. Jeg har hatt en liten Realms-server jeg har brukt med elever, men nå når sommeren kommer, tenkte jeg heller at den kunne fungere som en lekegrind for nysgjerrige lærere og skolefolk. Jeg kommer tilbake til det i en egen bloggpost veldig snart, men kan si allerede nå at de som kun har brukt Minecraft som et rent byggeprogram i “Creative mode”, vil få en ny opplevelse av spillet. Vi skal nemlig spille i Survival mode, dvs. at du lever i en barsk natur der du må lage redskaper og utvinne naturressurser selv, skaffe mat for å overleve og skjule deg for monstre nattestid.

duun

Jeg har ikke tenkt på det før nå, Bodil, men det er ikke helt urimelig å tenke på Minecraft som en slags spillversjon av Olav Duuns Menneske og maktene. Ikke helt 😉

Advertisements

2 thoughts on “Menneske og maktene – the game

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s