Befeste og befri – en bloggpost om tradisjonelle og digitale læremidler

I MOOC’en Teknologiendring og samfunnsutvikling, som jeg følger i høst (men tok noen ukers pause fra – dette er mitt comeback!), har vi fått i oppgave å finne et konkret eksempel på hvordan ny teknologi har endret måten vi lærer på. Jeg kan finne mange. Og gode. Men dessverre bruker de fleste av dem svært lang tid på å finne veien inn i skolen. Jeg underviser i videregående skole, og opplever fremdeles altfor ofte å bli blandet inn i diskusjoner om den ekstreme informasjonstilgjengeligheten skal brukes i læringsarbeidet. Jeg vil heller diskutere hvordan.

Så det skal jeg gjøre her. Og jeg skal bruke et helt konkret eksempel fra min egen historieundervisning. Elevene har fortsatt lærebøker i alle fag, og digi-ekstremister som meg selv kan bli litt oppgitt over det. Men mange elever liker det. De liker å ha et fysisk uttrykk for fagets størrelse og begrensning, uansett om det er fullstendig illusorisk. Jeg husker en gammel pensumartikkel i historie, hvor Francis Seierstedt skrev om historiefaget at det skulle virke «befestende og befriende» på de som satte seg inn i det. Jeg tenker at i historie som skolefag i dag, virker de gamle lærebøkene befestende, mens nettbaserte kilder, samarbeidsverktøy, etc. kan virke befriende. Derav tittelen på denne bloggposten.

Temaet i historietimene de siste par ukene har vært framveksten av totalitær politikk i mellomkrigstiden. Det er et emne som mange elever finner interessant, men de sliter ofte med å komme under overflaten. Interessen stikker ofte ikke dypere enn til at de vil vite mer om holocaust (som er ett av få emner mange faktisk kan godt når de kommer til oss), samt anekdotisk kunnskap om Hitler. Og mange har store problemer med å forstå årsakene til den russiske revolusjon, og den politiske utviklingen i Sovjetunionen.

Vi bruker lærebok, og av og til jobber vi til og med med oppgavene som står til slutt i hvert kapittel. Men hvis vi bare gjør det, skjer det uten entusiasme for de fleste elevers del. (Dessuten forsterker det altså denne ideen mange elever (og andre) synes å ha om historie; nemlig at det kun er dette å lære om emnet. Lærebøkene setter opp sperrer mot fortolkningsmuligheter. Jeg håper jeg får kokt sammen en ny bloggpost om dette snart, for det er litt skummelt.) Derfor starter vi heller med å se en dokumentarfilm om nazismens framvekst, og en annen om Sovjetunionen på 1920- og 1930-tallet. Filmene er kortet ned og tilrettelagt i moviemaker av en kollega, for å støtte lærebok-kapitlet. Her får elevene en plattform å stå på, og de som har fragmentarisk kunnskap om emnet fra før, får systematisert den.

I neste fase jobber elevene med propagandaplakater fra Sovjetunionen og Nazi-Tyskland  og avdekker særtrekk ved ideologiene, og likheter og forskjeller mellom dem. Med sovjetplakatene får de mye hjelp gjennom ledende spørsmål og hint som gis i denne flotte nettutstillingen på nasjonalbibliotekets nettsider. Deretter får de prøve seg selv ved å gjøre et bildesøk etter «nazi propaganda» i google, velge en plakat, og ta i bruk de samme analyseteknikkene de nettopp har fått demonstrert i forbindelse med sovjetplakatene. Den tyske teksten er et overkommelig hinder å passere med Google Translate (noen tysklærere har uttrykt skepsis til at jeg oppmuntrer til dette, men jeg vender det døve øret til). På sitt beste finner elevene interessante likheter eller kontraster i sammenlikningen mellom de tyske og sovjetiske plakatene.

I dette opplegget jobber elevene i grupper på tre, og de samarbeider i Prezi. Vanligvis legger jeg ikke så sterke føringer på hvordan de vil legge opp arbeidet,  men denne gangen ville jeg at de skulle erfare denne muligheten. Særlig fordi den nye muntlige eksamensordningen heldigvis endte med å presisere at eleven får bruke digitale presentasjonsmidler på eksamen (formuleringen er «for eksempel powerpoint». Forslagene som var ute til høring var skummelt negative på dette punktet). Som notatverktøy tror jeg et tankekart (prezi) er bedre enn en lysbildesamling (powerpoint). Jeg vil ihvertfall at elevene skal få testet begge deler.

I dette undervisningsløpet har altså lærerne tilrettelagt digitale hjelpemidler (redigert dokumentarfilm) som støtter bruken av de tradisjonelle (lærebok). Elevene har deretter gått over til tilrettelagte og kvalitetssikrede kilder på nett (nasjonalbiblioteket). Og med det som modell har de konstruktivt og kritisk kastet seg inn i internettets mylder på jakt etter flere kilder (naziplakater). I arbeidet har de jobbet kollaborativt på nett, og forberedt en presentasjon som et fint dokument over deres læring, og et mulig verktøy å bruke i den avsluttende eksamen til våren.

Og til slutt skal de blogge om hele prosessen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s