GTA innsirkles

To tanker har kollidert i hodet mitt. GTA5-logoen dukket plutselig opp på Rockstars side i går, og første trailer skal komme til uka. Jeg hadde en fin diskusjon med elever i dag, om hva vi tror vil komme og hva vi håper på.  Samtidig, og naturligvis helt uavhengig av dette, er jeg i ferd med å avslutte Carl Frode Tillers bok Innsirkling 2. I morgen skal jeg diskutere boka i lesesirkel med andre norsklærere. Jeg merker at mine drømmer om utviklingen i min favorittspillserie framfor noen, blir kraftig påvirket av romanlesinga.

Det er naturligvis umulig å si sikkert hva vi har i vente fra Rockstar. Så vidt jeg vet har ingenting blitt lekket fra selskapet selv, men arbeidet som legges ned i å forutsi ting ved spillet, er ganske imponerende (evt. skikkelig nerdete). I tillegg til småinteressante diskusjoner om hvilken (virkelig, men lett fordekt) by handlingen vil bli lagt til denne gangen, spekuleres det blant annet i om man i GTA5 vil få muligheten til å spille flere personer. Det synes jeg er spennende. Desto mer dersom de klarer å kombinere en sånn valgmulighet med en videreutvikling av konseptet med moralske valg fra GTA4.

I GTA4 jobber du på oppdrag fra skumle forbryterbaroner, og ofte dreier det seg om likvidasjon av en mer eller mindre stakkarslig fyr. I liknende spill (f.eks. tidligere spill i GTA-serien) ville spilleren gjort dette uten skrupler, ganske enkelt fordi det er det som driver spillet framover. I GTA4 fikk vi av og til valget om vi ville gjennomføre oppdraget, eller om vi ville la fyren gå med beskjed om å forlate byen og aldri vise seg her igjen. Dette var ikke et veldig dominerende element i spillet, men likefullt en påminner om at historiefortelling i spill er raffinerte saker. Det er først og fremst dette jeg tenker på når det skal fantaseres om hva vi vil møte i oppfølgeren.

Og det er her Carl Frode Tiller kommer inn. Innsirkling og Innsirkling 2 er de beste romanene jeg har lest på lenge. (Jeg håper og tror de vil stå som påler lenge etter at Knausgård er glemt, men det er ikke tema her). Bøkene viser på mesterlig vis hvordan et liv ser ulikt ut fra ulike vinkler. Perspektivet endres med hver nye forteller. Det er tre av dem i hver bok, og de tre har kjent hovedpersonen i samme periode. Dermed får vi det samme mennesket i omtrent samme tid og livssituasjon sett med tre par øyne. Leseren finner både fellestrekk og store forskjeller i de tre historiene. Noen av forskjellene kan bringes tilbake til den som forteller, mens andre tyder på at hovedpersonen viser ulike ansikt. Og hovedpersonen selv kommer aldri til orde. Andre beskriver helt sikkert bøkene mye grundigere og mer presist enn meg. Men jeg er altså dypt fasinert.

Og jeg ville mer enn gjerne se en GTA-story som bygget på et liknende konsept. GTA-spillene har til nå vært temmelig lineære og forutsigbare i storyen. En mannlig hovedperson starter på bånn av et forbryterhierarki, og slåss seg gradvis oppover i systemet. Dette skjedde lenge i en ultravoldelig tegneseriesetting (som f.eks. i den fantastiske nummer 3, som bla ertet på seg barneombudet). I nummer 4 er gladvolden dempet og erstattet av en mørkere skildring hvor forbrytertilværelsens skyggesider får stor plass. De omtalte «moralske valgene» spilleren må ta er del av denne endringen.

Det tøffeste valget får du når du (Nico Bellic) endelig finner Darko Brevic, mannen du har jaktet på siden første scene i spillet. Dere kjempet sammen i Jugoslavia på 1990-tallet, men Darko solgte sine venner til fienden for 1000$. Som spiller står du foran en ren henrettelses-scene, men så blir du konfrontert med hva du selv (Nico som karakter, men DU som spiller) har drevet med gjennom hele spillet fram til nå. Hvor mange dollar har du selv fått betalt for livene du har tatt. Og så: Dreper du Darko?

Ingen er uskyldige i GTA, men alle har behov for å legitimere sine handlinger. Jeg ville bli veldig spent og glad hvis spekulasjonene holder stikk om at GTA5 vil ha flere førstepersoner som alle står overfor valg. Og desto mer dersom disse ulike fortellingene er del av en bevisst strategi om å belyse historien fra flere sider  og la konklusjonen stå åpen. Og tenk om den eneste vi ikke får styre i spillet, er hovedpersonen!

Fy fader så kult det hadde vært om Innsirkling 3 hadde vært et dataspill.

Advertisements

4 thoughts on “GTA innsirkles

  1. Hei Magnus
    Veldig kul tanke Magnus – at boka fortsetter som dataspill…eller hva om den kom som e-bok og du kunne selv være med å løse tolkninger av personer ved å klikke på linker og havne forskjellige steder på nettet – samle koder og informasjon – legge disse inn i kodelåser i boken, og dermed åpne nye skjulte kapitler!?!?

    Fra før av har man hatt fortellinger som blir bok, tas til scenen som teater og til slutt filmatiseres. Star Wars gikk fra ide til film til dataspill. Harry Potter har vel bare foreløpig manglet musikal…! Mamma mia var enkeltsanger som settes sammen med en hustorie og blir teater OG film (ikke bok eller dataspill, men kunne handlet og slektsforskning, arv og kultur).

    På samme måte kan fortellerkunsten sikkert utnytte formatene bedre og ta leserne gjennom ulike opplevelser på tekniske platformer.

    Jeg er foreløpig forundret over at ikke Amazon eller iBooks lar meg diskutere markerte utdrag i bøkene (amazon forteller deg som leser at så og så mange har markert det samme utdrgaet i boken) – da burde jeg kunne gå til et forum og diskutere dette med dem…!

    Kanskje dette blir en del av funksjonene under Apples education sin pressevisnig i NY i morgen 😉

    • Hei Lage,
      Denne kommentaren hadde gått meg hus forbi. E-bok-konseptet ditt er spennende! Da er det bare en glidende overgang mellom bok og spill. Enkelte spill betegnes jo helst som «interactive storytelling» (f.eks. dette som er veldig i vinden nå), og det innebærer vel noe av det samme. Og ja, bokbransjen har et stykke å gå når det gjelder å bygge communities rundt titlene sine. Der er spillbransjen evig langt foran!

  2. Hei Magnus.

    Veldig interessant artikkel. Har også lest Tiller, og var nok ikke fullt så begeistret som deg. Men er veldig enig i at fortellerteknikken er interessant, å se et menneske fra ulike perspektiv, og kunne dette vært brukt i dataspill? Tenker at spillmediet fremdeles er ungt og har en lang utvikling foran seg, men også et enormt potensiale for spennende perspektiv og historiefortelling.
    GTA har jeg ennå ikke spilt, men leser jo stadig rosende omtale av det. Hvilket av tidligere spill ville du anbefalt å begynne med?

    • Ja, GTA er en super spillserie! Alle spill f.o.m. GTA3 vil jeg fortsatt anbefale. GTA3, Vice City og San Andreas er tegneserieaktige og fulle av gladvold. Med GTA4 kom det inn et annet alvor. Hovedpersonens bakgrunn og historie ble vesentlig, og som nevnt i bloggposten gjør spillet gode forsøk på å stille spilleren overfor moralske valgsituasjoner (selv om man det meste av tida råkjører rundt i Liberty City og skyter folk). Jeg tror jeg vil anbefale deg å begynne med det nyeste, og evt jobbe deg bakover hvis du er sulten på mer. Men det eldste begynner jo å bli ganske gammelt. Forresten, Gta3 kom for en stund siden i en 10-årsjubileumsversjon til Android og iPhone. Det er en app jeg anbefaler! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s