Dømt til å lykkes

Jeg er norsklærer for en byggfagsklasse vg1. Jeg har for tiden to IKT-opplegg gående med klassen. Det ene er utprøving av Pageturner, et leseprogram som både skal trene opp øynenes muskulatur (kroppens raskeste muskler, i følge informasjonen vi har fått fra Aschehoug) og trener opp studenten til å lese med jevnere flyt og i høyere tempo enn før (og dessuten fikk vi servert noen påstander om omprogrammering av hjernen, som får svadalampene til å blinke rødt. Men hva vet vel jeg.)

Her er mine testresultater. Studenten testes fire ganger i løpet av opplegget. Dermed kan man se om metoden virker, og det er motiverende hvis man gjør det bra. Og motivasjon trengs, for opplegget er dørgende kjedelig.

Det andre opplegget går ut på å lage dataspillversjoner av bøker elevene har lest. Vi bruker fantastiske Little Big Planet 2, et plattformspill med en avansert generator for å lage egne spillbrett. I stedet for å skrive en bokanmeldelse av boka de har lest, eller en annen sjangerøvelse de har et like skolsk forhold til, analyserer de nå boka ved å remediere den til spill. Det er neppe noen overraskelse at elevene liker opplegget.
Begge oppleggene er IKT-baserte. Likevel er de totalt forskjellige. Det første prosjektet er målbart (og Pageturner er derfor allerede en suksess i skolelederskiktet. Av og til virker det som om målbarhet i seg selv er det viktigste). Suksessfaktoren ligger i flere ord lest pr minutt og færre feil i en flervalgstest om teksten de har lest. Arbeidsformen er ekstremt monoton, interaksjon mellom elever skal ikke forekomme. Spillprosjektet derimot, er ikke målbart. Jeg er usikker på om elevene kommer i havn med spillene sine, men det er ikke avgjørende. Prosjektet er allerede en suksess, og det kunne ikke gått annerledes. Lenge før vi koblet opp playstation-konsollene har vi hatt gode klassediskusjoner om hvordan den samme historien kan bli både bok, film og spill. Elevene har lett etter essensen i historiene, funnet ut hvilken av bøkene de har lest som egner seg best til spill, og kunnet fortelle meg noe om hvorfor. Hvis det blir ferdige dataspill av dette, er det veldig morsomt. For øyeblikket ser det ikke ut til at det blir det. De færreste elevene hadde prøvd spillet tidligere, og  det å lage brett er rett og slett for avansert til at man kan lære det i løpet av et par dobbelttimer.
Selv uten et resultat å vise til, vil jeg påstå at dataspillprosjektet er vellykket. Kanskje mer enn det etterrettelige Pageturnerprosjektet vil vise seg å være. Men det vet jeg ikke ennå. Hva som skjer inne i hodene på elevene, ser jeg jo ikke. Det viser seg ikke før siste test.
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s